Tur 8. Champagne

Frankrike.

Tur nr 8 bød som vanlig på mange fristelser. Flere lyster. Flere ideer om nye alkoholholdige drikker å fordype oss i. Heldigvis vil jeg si. Målet til min venninne og meg er å reise og lære om 50 alkoholholdige drikker før vi parkerer tøflene for siste gang.

Champagne kom opp igjen av hatten. Jeg ønsker ikke å trå noen av de andre drikkene på tærne, men det er altså sånn at det er Champagne vi liker best. Egentlig hadde vi tenkt å spare Champagne til tur nummer 10 – litt sånn jubileumstur. Det er jo litt fest over Champagne. Men drit i, tenkte vi. Vi er to damer i vår beste alder, hvorfor vente på noe som kan nytes nå.

Dag 1.

Champagne-regionen ligger nordøst i Frankrike, omtrent 150 kilometer fra Paris.

Regionen er delt inn i fem distrikter: Montagne de Reims, Vallée de la Marne, Côte des Blancs, Côte de Sézanne og Aube. Hvert distrikt har sine spesifikke jordsmonn og druetyper.

Vi har booket hotell i sentrum av Reims. Det er den største byen i regionen med ca. 180.000 innbyggere, og det er hjemmet til mange kjente Champagnehus, som Veuve Clicquot, Taittinger og Ruinart, som alle har sine hovedkvarterer her.

Vi har booket guidet tur til Moet & Chandon, Ruinart og Taittinger og gleden er til å ta og føle på når vi ruller opp Avenue de Champagne.

Avenue de Champagne

Avenue de Champagne er 1 kilometer lang. Og er en av verdens dyreste gater. Til og med søppelbøttene er “a bit extra.”

Champagne lages primært av 3 druesorter. Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Chardonnay er en grønn drue som gir friskhet og eleganse til vinen. Det er også blant verdens mest dyrkede. Den dyrkes i hele regionen, men hovedsaklig i Cote de Blancs. Pinot Noir er en mørk drue som tilfører fyldighet og struktur, og den dyrkes hovedsaklig i Montagne de Reims og Cote de Bar. Pinot Meunier er også en mørk drue, kjent for å tilføre fuktighet og runde smaker. Den dyrkes hovedsaklig i Valleè de la Marne.

Vi starter turen hos Moet & Chandon.

Hus Moet & Chandon har røtter tilbake til 1743. Napoleon Bonaparte hadde en nær relasjon til eier Claude Moët da han gikk på militærskole i området. Senere skal han ha uttalt om Champagne: “In victory, you deserve Champagne; in defeat, you need it.”

Hus Moet & Chandon er nydelig. Før vi går ned i vinkjelleren, føres vi gjennom en vakker, kuratert utstilling laget av franske tekstildesigner.

Moët & Chandon har en av de største vinkjellerne i Champagne-regionen, med et samlet areal på over 28 hektar (ca. 280 000 kvadratmeter), og et nettverk av omtrent 100 kilometer med kalksteinskjellere og tunneler. Disse kjellerne ligger mellom 10 og 30 meter under bakken, hvor temperaturen holder seg stabilt mellom 10 og 12 grader Celsius, noe som er perfekt for lagring av Champagne.

Moët & Chandon benytter alle tre druesortene i sin Champagne. Jordsmonn og klima påvirker høstingen hvert år, noe som kan være en utfordring for å opprettholde den gjenkjennelige smaken til merkevaren. Deres “cellar master” har derfor ansvar for å anbefale sammensetningen av vinene hvert år, innenfor strenge reguleringer om hvor druene skal komme fra og hvor mye som kan brukes. Cellar master kan også blande inn eldre årganger for å oppnå ønsket sluttresultat.

Vi fortsetter turen vår gjennom Èpernay, hvor de nyutsprungne vinranker viser seg fra sin beste side.

Huset Ruinart, som har samme eier som Moet & Chandon – LMVH, eier vell alt som er godt og eksklusivt her i verden. Ruinart er det eldste champagnehuset i verden og har produsert Champagne siden 1729. Hos Ruinart drikker vi bare. I nydelige omgivelser.

Og omgivelsene er viktige for å lage god Champagne. Guiden forteller at klima i Champagne er særdeles gunstig for druene, med kalde vintre, varme somre og rikelig med regndager i løpet av året. Jordsmonnet består hovedsaklig av kalkstein, som er gunstig for god drenering og for å beholde fuktigheten i jorden. Samtidig inneholder kalkstein mineraler som bidrar til vinene. Leire finnes i enkelte områder av regionen og gir en annen tekstur og struktur til vinen. Sand og silte finnes ofte i områder med høy andel Pinot Meunier, som i Valle de la Marne, og gir en mer fruktig og rund karakter til vinen.

Vi avslutter dagen hos Huset Taittinger. Huset har sitt hovedkvarter i Èpernay, hvor de utvinner druene fra deres egne vinmarker samtidig som de kjøper fra lokalsamfunnene. Kjellerne til Taittinger er aldeles nydelige, bygget i gamle kalksteinstuneller.

Druene høstes for hånd for å sikre best mulig kvalitet. Høsten skjer vanligvis rundt slutten av september, avhengig av druens modning. Alle starter høstingen på samme dag. Det er 100 000 arbeidere som kommer til Champagne for dette hvert år.

Druene presses forsiktig for å utvinne mosten, og den pressede mosten plasseres i tanker (vanligvis laget av rustfritt stål eller eik) for å fermentere. Under første gjæring omdannes druemosten til vin ved hjelp av naturlige gjærsorter. Når blandingen er klar, tappes vinen på flaske med tilsetning av sukker og gjær, kjent som “liqueur de tirade”. Flaskene lukkes med midlertidig kork, og vinsammensetningen gjennomgår andre gjæring. Dette gir champagne dens karakteristiske bobler.

Etter den andre gjæringen legges flaskene horisontalt for å modne. Denne perioden varer. Hos Taittinger er den Minimum 15 måneder for non-vintages. Vintages tar 6 til 7 år. Og ca 5 % av vinen står i 15 år til Grand vintage collection.

Etter modningen må sediment som har dannet seg under gjæringen fjernes. Flaskene settes i spesielle stativer og snus gradvis for å transportere sedimentet mot korken. Når sedimentet har samlet seg mot korken, fjernes korken og sedimentet skytes ut av flasken. Til slutt etterfylles flasken med champagne og sukker før den igjen få ny kork og er klar til å nytes.

Dag 2

Vi nyter å oppdage Reims til fots. Katedralen er verd et besøk, det er også vinhusene som ligger rundt om i byen. Champagne anbefales.

Tur 7. Guiness

Irland.

Vi var skjønt enige om at det manglet noe øl på listen vår over alkoholholdige drikker. Men så har vi drøyd det litt. Litt på grunn av forfengelighet tror jeg. Øl føles ikke veldig hipt og spennende ut av en eller annen grunn. Men nå nærmet vi oss tur nummer syv, i det forgjettede land av alkoholholdige drikker, uten å ha dypdykket i øl. Og øl er den mest konsumerte alkoholholdige drikken i verden. Det var dags. Vi starter vår øl-oppdagelse i den mørke enden. Bokstavelig talt. Men som de sier i Irland om det mørke ølet; “Det er alltid mørkest før daggryet, med mindre du har en pint Guinness. Da er alt bra” -Ukjent

Dag 1.

Vi landet i Dublin. Byen hevdes å ha blitt grunnlagt av vikinger fra Norge i år 853, og navnet betyr svart basseng. Det er en by med over en halv millioner innbyggere og er kjent for sine mange puber, musikkscener og litterære tradisjoner. Byen har fostret kjente forfattere som James Joyce og Oscar Wilde.

https://www.thewilder.ie


Hotellet, The Wilder, lå sentralt til, og byen er ikke større enn at vi rakk over det meste til fots. Deriblandt Dublin Castle, Trinity College og St. Pauls Cathedral.

Vi legger retningen mot Guiness Storehouse, det historiske bryggeriet der vi hadde booket en “private experience” for å lære mer om Guinness-ølets historie og bryggeri prosessen.
Vi er en liten gruppe som samles i et vakkert utsmykket rom med klassiske detaljer på vegger og tak. Utenom det inneholder rommet kun en bar. Vi kommer i prat med to stein-gamle amerikanske damer som skulle på tur med kirken, men hadde reist en uke i forveien for å få drikke litt.

Guinness ble grunnlagt i 1759 av Arthur Guinness i Dublin, og har gradvis vokst til å bli en av de mest kjente og suksessrike ølprodusenten i verden. I dag er Guinness en global merkevare kjent for sin stout og har en rik arv som er en del av irsk kultur og tradisjon.

Bryggingen av Guinness begynner med valg av ingredienser som byggmalt, humlevann og gjær. En viktig del av bryggeri prosessen er den spesielle ristings prosessen av byggmaltet, som gir ølet sin mørke og unike smak. Etter gjæring og modning blir Guinness-ølet karbonert ved hjelp av en widget i boksen eller flasken, som frigjør nitrogen og skaper den kremede skumtoppen. Denne widgeten, eller kulen inni boksen/flasken, ble av engelskmennene kåret til verdens beste oppfinnelse i 1991. Altså… over internett og hjulet. Litt usikker om det sier mest om widgeten eller engelskmennene, men når widgeten ble lansert i 1989 bidro den til at ølet kunne nytes med den kremete skumtoppen selv når det ble tappet fra en boks eller flaske.

Fnisende forlater vi baren 2,5 time senere og opplever den vakre utstillingen i museet.

Dag 2.


Vi har leid bil. De kjører på venstresiden i Irland. Heldigvis tar Thrine rattet og får oss i retning Galway. Dean Martin synger om Galway. Sangen hyller den vakre regionen Galway og dens naturskjønne omgivelser. Og særlig Galwaybukten. Vi er helt enig med Dean. Området, byen og bukten er nydelig.

Galway

Halvannen time sør for Galway ligger Cliffs of Moher. Det er en imponerende og spektakulær klippeformasjon som ligger ved Atlanterhavskysten. Den strekker seg over en lengde på omtrent 14 kilometer og når en høyde på opptil 214 meter over havnivå.

Vi har booket hotel i Arn Na Sidhe. Det er så nydelig natur sørover langs kysten. Og så vakre og velholdte eiendommer. Irland er Europas fjerde rikeste land, blant annet takket være en regjering som har åpnet opp for at internasjonale selskaper skal kunne etablere seg her. Vi burde hatt bedre tid for å få opplevd mer av landet, og aller helst en natt til på det vakre hotellet Arn Na Sidhe.
Vi ruller inn oppkjørselen akkurat i det solen går ned og de siste varme, solstrålene lyser opp den vakre hagen. En god tradisjonsrik middag følger. Det er bare et helt fortryllende sted.

https://www.ardnasidhe.com

Dag 3


Vi forlater Arn Na Sidhe. Det regner. Det blir derfor bare en raskt stopp i Cork. Byen er kjent for sine fargerike hus. Og havnen. Titanics siste stoppested før den gikk ned.
Vi kjører videre, vi har booket et hotel på østkysten som ligger ved en vakker hage. Nominert til verdens tredje vakreste hage. Den er strigla. Og står i sterk kontrast til den ville, frodige naturen vi har opplevd og på kort tid blitt så glad i.
Irland anbefales!

Tur 6. Amerikansk vin

Amerika, Napa Valley

I 1931 beskrev James T. Adams den amerikanske drømmen slik; «Livet vil bli bedre og rikere og mer fullstendig for alle, med muligheten for enhver i henhold til evner eller prestasjoner»

Mai 2023 var Thrine og jeg “on our way over” uten de store forhåpninger om å finne et bedre og rikere liv. Derimot gledet vi oss stort til å lære mer om amerikansk vin i det kjente vindistriktet, Napa Valley.

Dag 1.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er en lang reise for en langhelg, og tidsforskjellen røsker litt, men alt blir glemt i det vi ankommer San Fransisco. Byen ligger vakkert til ved Stillehavet og har en befolkning på ca 880 000 mennesker. Den ble grunnlagt i 1776 av spanske oppdagere og var en viktig havn for gullgraverene som reiste vestover til California på midten av 1800-tallet. I dag er den kjent for å være sentrum for teknologi og innovasjon i verden, med selskaper som Apple, Google og Facebook som alle har hovedkvarter i område.

Byen er også kjent for sine bratte bakker som vi opplever både til fots og med trikk.

En av de mest kjente gatene er Lombard street, med hele 27 graders stigning. Den er verd turen opp da utsikten fra toppen er nydelig.

Dag 2.

Vi starter dagen med å rusle i skjønne Golden gate park, før vi henter Mustangen. Thrine er i usedvanlig godt humør. Vi legger ruta om Golden gate bridge, broen med sin klare røde farge.

Napa Valley ligger bare en god times kjøretur unna, og temperaturen stiger når vi nærmer oss. Vi sjekker inn på et nydelig hotel, The George. Det er en klassisk villa, innredet som hotel, som ligger stille og rolig til i et boligfelt bare få kvartaler under sentrum av Napa by.

Napa Valley ble verdenskjent etter en vin-konkurranse i 1976. Konkurransen ble senere kjent som “the judgement of Paris”. I konkurransen ble noen av de beste franke vinene satt opp mot noen av de beste vinene fra Napa Valley, og amerikanerne stakk av med både 1. og 2. plassen. “Oh la la” Vi bruker ettermiddagen i byen til litt vinsmaking. Byen er utrolig sjarmerende og vakker, som en amerikansk drøm.

Dag 3.

Vi skal på vin tog. Toget går tvers gjennom Napa Valley og passerer de store vingårdene på veien. Turen tar 9 timer, inkludert besøk på to vingårder. Charles Krug winery og V. Sattui winery.

Napa valley har et gunstig klima og variert landskap som gir gode vekstforhold for druedyrking. Det produseres et bredt spekter av druesorter, men de mest fremtredende er Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Merlot, Sauvignon Blanc og Zinfandel. De er spesielt kjent for sin rødvin, Cabernet Sauvignon.

Napa Valley er en relativt liten vinregion sammenlignet med andre store vinprodusentene. Årlig produksjon varierer avhengig av faktorer som værforhold, avlinger og produsentenes valg. Det er kun 4-5 % av vinproduksjonen i California som kommer fra Napa Valley, og de hevder selv å sette kvalitet foran kvantitet.

Det er en minneverdig tur, vi får god mat på toget og guiden er kunnskapsrik og dyktig. Akkurat den intime og autentiske følelsen som vi opplevde i Bordeaux får ikke amerikanerene til, det er litt sirkus og full fyr i peisen “all the time”. Men så klarer de jo å få oss revet med og plutselig står vi i “dansevognen” sammen med de andre 50 gjestene og danser til Makarena.

Dag 4.

Den siste dagen før hjemreise kjører vi til Sonoma, et annet vindistrikt i California. Byen Sonoma, som er fylkeshovedstaden, har et historisk torg med butikker, restauranter og vingårder. Vi sitter i hagen til Bartholomew estate og nyter et nydelig utvalg hvitviner.

En siste stopp ved Cuvaison winery, et annet fortryllende sted. Lenge leve den amerikanske drømmen.

Tur 5. Portvin

Portugal

Året var 2019 og vi skulle planlegge tur nummer fem. 5 års turen. Litt jubileum. Iallefall halvrundt. Vi diskuterte om vi skulle feire ordentlig og reise hele veien til San Fransisco og get «shit-faced» på Napa Wine train. Men så har det seg dessverre sånn at vi blir 40 år i 2021. Napa wine train hører gjerne sammen med en førtiårskrise og vi følte vi burde vente med «shit-facen» til da.

En del andre drinker kom opp av hatten. Gode forslag. Deriblandt Portvin. Portvin fristet sykt og vi tok en prøvesmakingskveld på hytta der vi drakk oss gjennom fire flasker og spiste en halv hjort. Vi klubba Portugal og portvin.

Det ble ingen tur i 2020. Eller 2021. Førtiårskrisa ble forbigått i stillhet. Pandemien føltes uendelig lang, men endelig, mai 2022 satt vi igjen på flyet. Proppfull av overtenning.

Dag 1.

Lisboa er første stopp, vi sjekker inn på Hotel Memmo Alfama. Fra rommet vårt i øverste etasje har vi spektakulær utsikt over havet og gamlebyen i Lisboa. Hotellet var tidligere en gammel skopussefabrikk. Det er lite som minner om det nå, men en gammel bakerovn er omgjort til en nydelig entre. Design og arkitekturen i Lisboa gjør byen verdt et besøk alene. 

http://www.hotelmemmoalfama.com

Vi rusler rundt i byen resten av dagen, og spiser middag på søster-hotellet vårt litt lengre oppe i høyden. 

Dag 2.

Fredag morgen leier vi en Fiat 500. Hvit denne gang. Iallefall i starten. Jeg tror vi snakker tidenes roadkill samling i grillen ved overlevering.

Vi skal til Duoro dalen, til portvinens vugge. Men vi velger å kjøre utenom motorveien nordover for å få med oss utsikten langs kysten. GPS-en står med destinasjon Porto, byen Madonna har hus. Eller hadde. Kanskje det minst interresante med byen. Den er nydelig.

Med sine terrakotta røde hustak. Fliselagte fasader i alle farger. Den er rustikk. Med en spennende miks av gammel og ny bebyggelse. 

Til lunsj har vi reservert bord på Casa de Cha. En michelin restaurant helt i havgapet nord for Porto. De serverer bare sjømat. De er gode på sjømat. Arkitekturen er nydelig og ganske overraskende vokser det noen fargerike blomster på fjellknausene utenfor. De er så fine mot de råe bølgene som slår mot land. Restauranten anbefales på det varmeste.

https://www.casadechadaboanova.pt/en/

1,5 time senere fiser vi inn oppkjørselen på hotel Six Senses i Duoro dalen. De lurer på om vi har kjørt feil. De har aldri hatt gjester som kjører Fiat 500 før. Det er et grisedyrt femstjernes luksushotel. Det er 3 år siden sist vi var på reise så vi har trukket kortet som fulle sjømenn. Uten å blunke. Og no regrets. Hotellet er bare griselekkert.

Middag nytes ute med utsikt over Duoro elven. Det er så frodig og grønt. Vinrankene står på terrasser fordi terrenget er skrått. Det er det største vinproduserende fjellområdet i verden og det er så utrolig vakkert. Det er kostbart å produsere i terrasser, siden det er mindre arealeffektivt å plante slik. Det er også vanskelige å benytte maskiner, men nye områder legges nå om til å kunne benytte maskiner mellom rekkene. 

Regjeringen pålegger også gårdeiere å beholde en viss prosentandel skog på områdene sine. Det gjør utsikten enda mer spektakulær.

https://www.sixsenses.com/en/resorts/douro-valley

Dag 3.

Lørdag har vi booket tur-guide. Heilo fra” Duoro feeling”. Det er et eventyr fra morgen til kveld.

Vi starter hos Quinta de Bonfim. De har satset på å eie flere vinproduserende eiendommer. De mest kjente er Dows, Grahams og Bonfim, og sier selv de står for kvalitet foran kvantitet. 

Duoro dalen har over 1300 parseller i varierende størrelser. De har et gunstig klima for å produsere druer. De tre fjellene som ligger mellom dalen og kysten gir et mildt klima. I dalen er det lite regn og stabilt vær med mye sol.

Dalen er delt inn i tre regioner. Baixo Corgo, Cima Corgo og Duoro superior.  Det dyrkes ca. 130 forskjellige druesorter, hovedsaklig røde.

80 prosent av druene blir brukt til portvin, men dette er i endring for etterspørsel etter vin er økende.

Landområder vendt mot sør egner seg bedre til å produsere druer til portvin. De får mer sol. Men plasseringen på vinrankene er også avgjørende. Langt nede mot elven er det varmere enn høyere oppe. Det skiller ca. 1 grad per 100 meter. Hvite druer blir plantet høyest oppe, mens røde druer, som skal ha høyt sukkerinnhold, blir plantet lengst nede.

Vi har en smellvakker guide. Men vi klarer å holde fokus og lytter med ørene på stilken

Vi blir tatt med inn i produksjonshallen hos Dows. Før var det vanlig at damer og menn stampet druene med bena. Nå blir dette gjort i kar med hjelp av maskiner.

Den største forskjellen mellom vinproduksjon og portvinproduksjon er fermenteringsprosessen. I tradisjonell vinproduksjon tar det omtrent 7 dager å gjøre sukkeret i druene om til alkohol. I portvin produksjonen stoppes fermenteringsprosessen etter ca. 2 dager. Og den søte smaken på portvinen oppstår fordi det gjenstår mye sukker i druene fremdeles. Fermenteringen stoppes ved at det tilføres alkohol til portvinen. 40 prosent. Dette er typisk brennevin som brandy, som er blankt på farge. 

Tørre, hvite portviner lar fermenteringsprosessen pågå gjerne en dag lengre.

Portvin har et karaktersystem som går fra bokstaven A til og med F. Og de har 3 kategorier.

Late bottles vintage (LVB), Townies og Vintage.

Alle portviner starter som rubystyle og så er det lagringsprosessen som avgjør hva den ender opp som til slutt.

LBV lagres på store tretønner for at den ikke skal ha så mye tresmak i seg. Det brukes tønner fra fransk eik som ikke avgir noe særlig smak. LBV er mørkerøde i fargen, og smaker fruktig, gjerne litt syltetøyaktig.

Townies port er litt mer brunlige i fargen og smakene heller litt mot karamell eller fudge.

Den lagres i mindre tønner der de er mer i kontakt med treet og oksygenet.

Vintage port blir bedre av å lagres, og lagres i to år før den tappes på flaske.

IVPD (Instututo do vinosdo Duoro de Porto) bestemmer om rubystylen har god nok kvalitet til å bli en vintage port eller om den må være en LBV.

Vi smaker 6 forskjellige portvin, takker for oss og drar til Casa de Arco for lunsj. Vakker arkitektur. Vi får servert en faktastisk skinke som er lagret i 40 måneder. Det er en av regionens spesialiteter.

https://douroexclusive.com/behind-casa-do-arco-guest-villa/

Vi  besøker en Quinta til, det eldste eiendommen i regionen som ble grunnlagt av en konge. Nå er det den eneste eiendommen av denne størrelsen som eies av en Portugiser. Det er en nydelig eiendom. Det ene området har vinranker med en gjennomsnittsalder på 107 år. Vanligvis parkerer vinrankene tøflene sine når de bikker 80 år. Mens disse produserte de beste druene på eiendommen, mente guiden.

Vi smaker en god del til før vi runder av dagen med en båttur på elven. Det er en tradisjonell båt som tidligere ble brukt til å frakte vintønner. Thrine får opplæring i å åpne en flaske Espumante med sabel. Bare for å toppe hele driten.

http://www.duorofeeling.com

Tur 4. Limonchello

Mai 2019

Italia.

Det var min tur å velge drikk denne gang. Jeg hadde aller mest lyst å komme til Sør Italia. Helt nederst på støvelen liksom. Dager ble til uker med leting etter alkoholholdig drikk i dette området uten hell. Valget falt til slutt på Napolibukten med det søte brennevinet Limonchello.

 

Dag 1.

Vi flyr til Roma. Roma er aldri feil. Roma skuffer rett og slett aldri, selv om det er stappfullt med turister. Høyttalende amerikanere som fekter med armene, fargerike japanere og tyskere med sokker i sandalene. Likefrem er Roma så magisk at alt annet blir glemt.

Vi bor sentralt og har booket middag på Michelin restauranten Pipero. Pipero selv kommer og håndhilser og lurer på hva vi har lyst på. Han anbefaler pasta carbonara. Romas mest kjente matrett. Vi stoler fullt ut på Pimpero. Og det smaker nydelig, alt er perfekt bortsett fra at vi må være med å synge bursdagssangen til amerikanerne på nabo bordet.

https://www.piperoroma.it/en/

Enlight355

Pipero Restaurant

På veien hjem går vi i duskregn ned til Collosseum. Opplyst med varmt lys i buegangene er den et fantastisk skue.

Enlight353.JPG

Colosseum

Enlight354.JPG

Vittorio Emanuele II monument

Dag 2.

Vi hopper i joggeskoene, setter påhengsen på og foretar en sightseenrunde og får huket av top ti serverdigheter i Roma. Etter lunsj på Novoloplassen fiser vi avgårde for å hente leiebilen. Det stod “convertibel” på bookingen, men i følge Davide hos leiebilselskapet var Fiat 500 med takluke litt kulere. Han er alt for fin til at vi gidder å krangle.

 

Enlight357.JPG

Spansketrappene

Enlight359.JPG

Pantheon

Enlight358.JPG

Trevi fontenen

Thrine manøvrer oss ut av trafikken i Roma med kurs for Napoli. The Guardian lokket med en av Italias kanskje beste pizzaer bare et par timer unna. Jeg overtar kjøringen halvveis, men får et tydelig hint fra en opprørt italiener som gestikulerer at jeg sitter og runker, og heller burde kjører fortere.

Frem kom vi, og pizza ble det. Gud i London så godt det var.

Enlight361.JPG

Camilio pizza

Vi har en liten time igjen å kjøre før vi ankommer hotellet, Grand hotel Angioleri.

Angiolero ligger på en vakker høyde med nydelig utsikt. Vi rekker akurat å få med oss solen duppe i havet fra terrassen.

Enlight362.JPG

Dag 3.

Dagen er kommet for å gjøre den tingen vi er kommet for å gjøre. Vi blir hentet av en litt sånn erketypisk italiener som starter samtalen med å sjekke ut om vi er gift. Han klager på gebrokkent engelsk over trafikken og alle turistene som kjører som “idiota”. Jeg mistenker det var han jeg traff på veien i går.

Vi ankommer Limonchellogården og blir tatt i mot og vist rundt. En god limonchello er avhengig av en god sitron avling. Trærne blir dekket til om vinteren for å skåne fruktene mot hagl. Duken var fremdeles på da det er den kaldeste mai måned på 60 år. Sitronene tar et år før de er modne, men det er 4 innhøstinger i løpet av ett år. Sitronene må behandles innen ett døgn etter de er plukket. Det er kun skallet som tilsettes limonchelloen. Restene leveres til juice produksjon. Skallet legges i kornbrennevin. Det tilsettes alkohol (95%) og like mye mengde vann og sukker slik at det totale alkohol innholdet blir ca. 40%. Det tar  en uke å ferdigstille limonchelloen, men den kan også drikkes etter noen dager dersom du er ordentlig tørst, tilførte guiden.

Enlight379

På gården har de også bier for å hjelpe til med bestøvning av sitronene.

Enlight364Enlight366

Vi blir også invitert til en prøvesmaking av Limonchelloen, men det artige var at seansen blir innledet med et stort melkeglass med rødvin. Rødvinen er også produsert på gården. Deretter kom limonchelloen i en kopp. Limonchelloen har en ren sitronsmak uten å være sur.

Vi drar videre for å besøke et destilleri, hvor hele destilleringsprossessen blir forklart. Hvordan sitronene velges ut, skallet skrelles, sitronen presses og alkoholen tilføres.

Enlight380Enlight381

http://www.uniquecostiera.com

Vi får smake mer limonchello tilsatt forskjellig smaker som hasselnøtt og lakris. Mener å huske det var en del andre smaker også, men det gikk meg rett å slett hus forbi.

Vi bruker resten av dagen til å hente oss inn litt.

Enlight369 2

Seiano by

Enlight370 2

Seiano by

Enlight371 2

Seiano by

IMG_2779

Seiano by

Enlight367

Hotel Angiolero

 

Dag 4.

Vi besøker vakre Capri. Via hotellet bestiller vi guidet tur med båt, med god tid til å rusle rundt i den største byen. Capri er et besøk vi anbefaler!

Enlight373Enlight374

Den røde grotten

Enlight375Enlight376Enlight377

Tur 3. Rød vin

Mai 2018

Frankrike.

Thrine ringte meg en kald høstdag. Det var på tide å planlegge neste tur, og hun insisterte på at denne gangen måtte det være noe vi syntes smakte godt. Eksempelvis fransk rød vin. Jeg sa at jeg ikke syntes det var noe særlig utviklende tema, fransk rødvin var vi jo allerede kjempeflinke til å drikke. Thrine stod på sitt og mente vi burde ta turen til Bordeaux. Jeg ble sur og la på. Thrine bestilte flybilletter.

 

Dag 1.

Vi ankom AirBnB leiligheten akkurat i tide for å få med oss siste solgløtt på terrassen. Vi bodde veldig sentralt og fint, med kort vei til det viktigste. Vin utsalg. Ostebutikk. Bakeri. Det var et yrende folkeliv og byen slo rett og slett pusten ut av oss der vi satt på terrassen med vin og en bærepose med fransk geitost.

Leiligheten
Enlight221.JPG
Balkongen
Enlight215.JPG

Bordeaux er hovedstaden i regionen med nesten 1 million innbyggere, og er hovedstad for verdens vinindustri. Og så var den utrolig idyllisk.

Palace Royale (1775) og Miroir déau. (Verdens største vannspeil)

Enlight200.JPG

 

Dag 2.

Herlig vær la alt til rette for en fantastisk dag. Vi skulle på en sykkeltur med guide i St. Emilion med Rustic winetours. Turen gjennom det vakre vindistriktet var ubeskrivelig vakker. Den friskeste grønne fargen på de ny-utsprungne bladene på vinrankene.

 

http://www.rusticvinestours.com

P1010944.JPG

Første stopp var Chateau Bernateau hvor eieren stolt fortalte om vinproduksjonen. I verden eksisterer det ca. 10.000 forskjellige druesorter, men i Bordeaux dyrkes kun 6 typer. Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Petit Verdot, Malbec og Carménère. Vinen fra Chateau Bernateau bestod i hovedsak av Merlot.

Chateau Bernateau

Enlight211.JPGEnlight212.JPG

Det ble vin smaking…

og det ble lunsj… før vi “syklet” videre…

Enlight216.JPG

Enlight229.JPG
Utkikspunkt

Enlight210.JPG

Neste stopp var på Chateau Cadet-Bon. Grand Cru Classe. Bordeau har et klassifiseringssystem som oppdateres hvert 10. år. Det er i alt over 9000 vingårder i Bordeaux og landsdelen eksporterer 900 millioner liter vin hvert år. Premiere Grand Cru Classe A er høyest, deretter Classe B. Så kommer Grand Cru og så videre. Området Pomerol har ingen klassifisering ettersom alt fra det området skal være bra, som igjen irriterer Chateau Petrus som synes de er litt bedre enn de andre. Mye krangling og mye styr, men det blir bra vin utav det.

Vi avslutter med omvisning i skjønne St. Emilion by. Byen ligger inntil elven Dordogne, og vinproduksjonen her har røtter helt tilbake til romertiden. St. Emilion har en helt enestående arkitektur fra middelalderen, deriblandt Monolittkirken som er gravd ut av en kalksteinsklippe.

Monolitt kirken i St. Emilian

IMG_3324.JPG

Vi avslutter dagen med middag på restaurant Blisss. 6 retters meny som startet med snegle. Jeg har lyst å gå hjem. Thrine spiser opp alle (også mine). Jeg suger på blomkarsen. Det tar seg heldigvis opp.

http://www.bliss.restaurant

Enlight228.JPG

Dag 3.

Bordeaux baby!

Vi rusler fra den ene serverdigheten til den andre. Vi passer på å ha kontinuerlig oppfølging av lærdom fra dagen før og bestiller et glass rødvin rett som det er. Gordon Ramsey har åpnet restaurant i byen og vi swinger innom for enda et glass. Han er ikke på jobb, men han har et utmerket utvalg på menyen.

Om kvelden spiser vi varm geitost salat som smelter på tunga.

 

Saint-Andre katedralen

Enlight219.JPGEnlight220.JPGEnlight218.JPG

 

Dag 4

Vi rekker akkurat en tur på Bordeaux vin museum før vi må dra til flyplassen.

Enlight231.JPG

Bordeaux anbefales på det varmeste!

 

Tur 2. Grappa

Mai 2017.

Italia.

Pappaen til Thrine hadde fått en flaske Grappa til jul som han galant gav videre til Thrine. Det smakte grusomt. Vi hadde funnet den neste drikken vi skulle lære mer om, og turen gikk til Bassano del Grappa i Italia.

Dag 1.

Vi fløy til Venezia, tok taxibåt til byen og fikk sjekket inn på hotel Boscolo og fikk et koselig rom helt i vannkanten.

https://venezia.boscolohotels.com

Hotel Boscolo Venezia.

IMG_8274 2.JPG

Canal Grande.

IMG_8270 2.JPG

Sukkenes bro.

IMG_8275 2.JPG

Markus plassen.

IMG_8271 2.JPG

IMG_8269 2.JPG

Dag 2.

Vi spiste lunch på takterrassen på Hotel Danieli før vi tok toget til Verona.

http://www.danielihotelvenice.com

Hotel Danieli.

IMG_8285 2.JPGIMG_8279 2.JPG

I Verona leide vi bil i italiensk stil og kjørte til en vingård vi skulle bo på. Vi vet at det er litt juks, men er man i Amarone distriktet så er man i Amarone distriktet. Selv om man er på Grappa tur.

IMG_8341 2.JPG

http://www.tenutalecave.com

Hotel Tenuta le cave.

IMG_8342 2.JPGIMG_8309 2.JPG

Dag 3.

Det er en times kjøretur til Bassano del Grappa. Byen er mest kjent for at det var her Napoleon seiret over Østerrike i 1796, men så produserer de også Grappa.

Vi skulle på Poli destilleriet.

IMG_8323.JPGIMG_8322 2.JPG

Grappa er et  brennevin som blir produsert ved å presse druerester, kalt pomace, som er igjen etter produksjon av vin. Restene samles i store ståltanker hvor press restene begynner å gjære uten tilsetning av gjærsopp. Etter 4-5 dager er press restene klare til å destilleres. Hos Poli destilleres det i løpet av 48 timer. Destillasjonen kan foregå både som kontinuerlig prosess og i pot still. Hos Poli bruker de pot still, og press restene legges i store trådkurver som blir senket ned i store koppersylindere. Det varmes opp av damp under høyt trykk og destillasjonsprosessen begynner. Etter ca. to timer er alkoholen ute og prosessen gjentas på nytt. Det alkoholholdige resultatet av en slik syklus kalles cotta. Alkoholinnholdet ligger normalt mellom 40 og 50 prosent. 100 kilo pressrester gir ca. 2,7 liter destillat, og produktet holder 75 prosent. Dette reduseres så til drikkestyrke, gjerne rundt 40 prosent-50%. Grappaen er best med mye druekjøtt i press restene. Det betyr at drueavlingen innvirker på grappaen.

Bassano del Grappa.

IMG_8324 2.JPG

Dag 4.

Hjemreise via Venezia..

IMG_8288 2.JPG

Mai 2016

Skotland.

Vår første tur var enkel å bli enige om. Det måtte bli Wiskey og valget falt på Skotlands Talisker. Vi skulle inn i kose-mose røyken i det Skotske høylandet.

 

Dag 1.

Vi fløy til Aberdeen, plukket opp leiebil og kjørte langs østkysten. Vi stoppet ved Dunottar Castle, en vakker middelalder festning datert rundt 1200.

Dunnottar Castle.

IMG_4261 2

Vi overnattet i Edinburgh, på koselige Bonham Hotel. Middag på Timberyard som anbefales på det varmeste.

http://www.timberyard.co

Bonham Hotel.

IMG_4264 2.JPG

Dag 2.

Vi kjørte på tvers av Skottland. Gjennom høylandet, forbi landets høyeste fjell; Ben Nevis og opp til Isle of Skye. Naturen var vidunderlig og vi måtte ha en lengre stopp ved Eilean Donan Castle.

Loch Lomond.

IMG_4306 2.JPG

Eileen Donan Castle.

IMG_4319 2.JPGPå Isle og Skye sjekket vi inn på et koselig hotel ved sjøen. Hotel Flodigarry. Vi sov i Skottlands store datter; Flora MacDonalds hytte.

Flodigarry Hotel.

IMG_4383 2.JPG

Dag 3.

Nå var det dags for å lære om Wiskey. Vi hadde booket kurs og omvisning hos Talisker. Vi spurte i resepsjonen om det var mulig å få bestille taxi til Talisker. Det mente de var bare tull, det ble drukket så lite på sånne Wiskey turer at det bare var å sette seg i leiebilen.

Talisker Destilleri Isle of Skye.

IMG_4366 2.JPG

Talisker  produserer single malt Wiskey. Destilleriet er lokalisert i landsbyen Carbost og er det eneste på øya Skye. Talisker er kjent for å ha mer torv i seg enn gjennomsnittet, og har en «salt» karakter. Selv om merket er anerkjent og selger bra, representerer det høye fenol-nivået og den distinkte smaken en utfordring for oss nybegynnere.

Vann er viktig i wiskeyproduksjon. Vannet oppmuntrer bygg-et til å vokse under malting prosessen. Korn er viktig fordi det gir stivelse som blir til alkohol. Scotch kan være laget av hvete, havre, rug eller mai, men for å være en single malt Scotch Wiskey må kornet være bygg, I generasjoner ble korn dyrket av destilleriene men idag er Wiskey laget med bygg fra hele Skottland og Europa.

Gjær er den siste ingrediensen som skal til for å lage Wiskey, da den forvandler sukker til gjær.

Destilleriet ble bygd i 1830 av Hugh og Kenneth MacAskill, og utvidet i 1900. I starten ble whiskyen produsert ved trippel destillering, men gikk over til den mer vanlige doble destillasjonsprosessen i 1928. I 1960 ble destilleriet nesten ødelagt av brann, fem eksakte kopier av de opprinnelige destillasjonsapparatene ble laget for å ivareta den opprinnelige Talisker smaken.

Vi anbefaler å ta turen til Talisker!

 

Vi tok en tur opp til Cuillin Hills, fjellformasjonen med form som et ansikt.

Cuillin Hills.

IMG_4363 2.JPGIMG_4364 2.JPG

Dag 4.

Vi må dessverre hjem,  og på hjemturen kjører vi via Inverness og tilbake til Aberdeen. Skottland har virkelig en helt magisk natur og anbefales på det varmeste.

IMG_4433.JPGIMG_4434.JPG

Tur 1. Wiskey